Arven etter diktatoren Ceausescu – Aftenposten
or 25 år siden jublet rumenerne over at de var kvitt diktatoren Nicolae Ceausescu. Først nå sees begynnelsen på et oppgjør med den brutale fortiden.
Mer enn 1000 rumenere ble drept i kampene under den rumenske revolusjonen, de fleste av dem etter at Ceausescu var henrettet.
Alle som var i TV-tittende alder andre juledag 1989 husker de brutale bildene av de døde kroppene til Elena og Nicolae Ceausescu. Etter en rask skinnrettssak ble det forhatte herskerparet henrettet ved skyting.
Etter Polen, Ungarn, DDR, Tsjekkoslovakia og Bulgaria ble Romania det siste kommunistregimet som falt i Europa i 1989, og det eneste der overgangen ble blodig. Det startet med protester i Timisoara 17. desember og Ceausescus ordre om å skyte demonstrantene. 21. desember holdt diktatoren sin siste tale i hovedstaden Bucuresti, en tale som flere ganger ble avbrutt av buing. Da en guide viste meg plassen der talen ble holdt, påsto hun at buingen først og fremst kom fra høyttalere, ikke fra publikum – det var altså iscenesatt.
Knapt opposisjon
Det kan godt være sant, uansett var revolusjonen i Romania noe helt annet enn overgangen fra kommunisme til demokrati i for eksempel Polen – der en bred, folkelig opposisjon i åreveis hadde kjempet mot regimet og til slutt endte i regjering.
Folket i Romania var så brutalt undertrykket at det knapt fantes noen opposisjon. Likevel begynte revolusjonen også her med folkelig motstand, men den ble „stjålet” av medlemmer av kommunistpartiet. De nye makthaverne kom også derfra, og fortsatt i dag har store deler av eliten røtter her, ikke minst i det sosialistiske regjeringspartiet.
mai mult la : Arven etter diktatoren Ceausescu – Aftenposten
