At en barnevernssak fra et lite sted i Sogn og Fjordane skulle utvikle seg til å bli en internasjonal omdømmeutfordring for Norge hadde de færreste fantasi nok til å forutse. Men nå er det akkurat det som er i ferd med å skje.
LES: Global D-dag mot norsk barnevern
FRYKTENS LAND: Norge er et land der stort sett alle foreldre lever i frykt for at Barnevernet skal ta barna fra dem, om vi skal tro den amerikanske advokaten Peter Costea.
Naustdal-saken er en vond, vanskelig og tragisk sak. For barna. Og for foreldrene. Det er å håpe at det snart er mulig å la denne familien gjenforenes. Det har allerede skjedd med det ene av de fem barna som var akuttplassert.
Det som uansett ikke gjør denne krevende situasjonen bedre, er den kommunikasjonsstrategien som familiens støttespillere fra første stund har lagt seg på.
Det virker som det har vært et mål å feilinformere mest mulig om både Norge og norsk barnevern. I de første oppslagene som ble spredt i internasjonale kristne medier før jul, het det at Norge er et land der man kan risikere å miste omsorgen for sine barn dersom man ønsker å gi dem en kristen oppdragelse.
Dessverre har ikke denne typen alvorlig desinformasjon avtatt. Den har heller økt i styrke og fremstår nå som det bærende elementet i kampanjen for å få barna tilbakelevert til foreldrene.
KOMMENTAR: Er «barnevernet» med rette et internasjonalt skjellsord?
Et nytt og grelt eksempel på det er en artikkel som nå spres internasjonalt på kampanjens nettsider forut for lørdagens demonstrasjoner.
Den er skrevet av en av familiens amerikanske advokater, Peter Costea, og har tittelen «66.6 hours in Norway». Advokaten besøkte Norge i februar og skal angivelig ha tilbrakt 66,6 timer på norsk jord.
http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/KOMMENTAR/Demoniseringen-av-Norge-3303401
